Dag 4. Vi er husvarme!

Vi valgte å stå over slimbollene denne morgenen, og sov heller ut den siste rest av jetlagen. Et lite notat om baderomsinnredningen her i Japan: Som mange sikkert vet er toalettene utstyrt med en rekke knapper. Vask, spyl og føn foran og bak kan sterkt anbefales. (Vi leter fortsatt etter fletting, farging, permanent.. etc) Knappene har japanske skrifttegn, så all trykking er på eget ansvar. Munnskyllevann med rosesmak og pudderpapir til ansiktet får man hvis man er riktig heldig. For ikke å glemme høyttaleren som lager flushing sound for å skjule sjenerende lyder. I dusjen henger også en stor dispensermaskin.  Bitte klager over uren hud etter å ha smurt inn ansiktet med balsam i fire dager.

Dagens serierapport fra metroen:

Mye er tabubelagt, men ikke alt. Snart legger de seg i skje?

«Excuse me, but does this stairway go up or down?»

Endelig lært det. Stå til venstre, gå til høyre.

Hvorfor han har på seg hvite hansker: Jobben hans er å stappe mennesker inn på de fulle banene i rushtiden. Det er sant!

Don’t lush or lun in the station alea. Prease.

Fast food på metrostasjonen. Greit at de som jobber med kaker har på seg maske. Litt verre når halvparten av publikum har det:-)

Okei dere, her er beviset på at vi også jobber innimellom! I dag hadde vi to flotte konserter for fulle hus. Etter fire konserter har vi endelig lært hvordan man får det japanske publikumet til å respondere. Ironi for eksempel er en vanskelig sak. Saken er at man må fortelle dem når de skal le. Type: The next song is very, very happy. Not sad. We laugh a lot. Maybe you laugh too?

(Og de ler frenetisk bak munnbindene)

(Legg også merke til at halve Pitsj stanger hodet i lyskasterne. Men Roggene jubler over å ha funnet landet for folk i hobbitstørrelse og endelig rekker opp til hotelldusjen)

I dag hadde vi en nydelig bukett med geishaer som oppvarmingsband. Vi kan konstatere at japanere er hundre prosent rynkefrie! Disse to er faktisk godt opp i tyveårene!? Bare å gratulere!

Og her ser dere klubben vi spilte på, og vår venn i Tokyo, Masahiro Inukai.

Så nå hilser bloggegjengen og takker for seg, we will be light back! Koko! Jetlag er bedre enn sprit!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: